Teppenes mønsterverden og symbolikk er like mangfoldig og spennende som landene og menneskene som frembringer dem. Mønstrene inneholder både verdslige og religiøse tegn. Ofte er de svært stiliserte, andre ganger er de lettere å kjenne igjen. Livets tre i et persisk teppe, for eksempel, som når det med sine blomster og grener vokser inn i himmelen, er lett å kjenne. Når det blir stilisert til en geometrisk figur på et nomadeteppe, kan det være vanskeligere. Også fargene snakker også sitt språk. De er ikke bare valgt av ren dekorasjonslyst, men inneholder symbolikk og har sin historie. Muhammeds kjortel var grønn, og den grønne fargen er hellig, et symbol for liv og udødelighet. Fargen finner vi i svært liten grad på grunn av dens hellighet.
Ikke-muhammedanere derimot, bruker den i sine tepper. Rødt er livets og gledens farge, mens hvitt står for sorg – for å nevne en liten flik av dette emnet.
Ethvert teppe er derfor ikke bare et kunsthåndverk. Farger og symboler forteller sin historie, som kan leses av den innvidde. I Orienten er teppet en like naturlig del av interiøret som gardiner hos oss. For nomadene er det en helt uunnværlig bruksgjenstand; det brukes som ryggsekk, det vil si salveske på kamelen under forflytninger, det fungerer som oppbevaringssekk i teltet, det danner vegg mellom forskjellige avdelinger i teltet, og fungerer som gulv og sitteplass.
Også i vår del av verden er teppet en bruksgjenstand, om enn med forskjellige motiver bak. Ekte tepper er gjenstand for investeringer og spekulasjon – og for kopiering. De tradisjonelle teppemønstrene kopieres i land som India og Pakistan, og også i Kina fremstilles tepper etter gamle persiske design. Alle disse teppene er også håndknyttede, men har på langt nær samme pengeverdi som et teppe som virkelig er laget i distriktet det bærer navn fra.
