For å knytte et teppe er det en del forutsetninger som må være til stede. Det er flere gode grunner til at orienten ble de knyttede teppers hjemland. Iran og Tyrkia er høyland, omgitt og gjennomskåret av fjellkjeder og hjemsted for nomader med kameler, geiter og sauer. Disse siste dyrene er hovedleverandør til teppeullen, men også bomull anvendes; den dyrkes i Iran og India. Silke skal også nevnes som teppemateriale, den stammer fra Kina.
Ullen er et glimrende materiale, det beste til å knytte tepper med. Det er viktig å påpeke at det kan være stor forskjell på ullkvaliteten etter hvilke sauer man tar det fra og hvor på sauen det råstoffet hentes. Når ullen er klippet skal den kardes og spinnes. Spinningen foregår som regel med håndkraft, fordi håndspunnet garn er best til teppebruk. Det er forskjell på graden av hvor sterkt den ferdige tråden er snodd, alt etter hva den skal brukes til. Skal garnet brukes i luven er spinningen løsere.
Farging av garnet
Garnet blir renset i varmt vann i en times tid. Hvis garnet skulle være fett, tilsetter de 3% soda og litt såpe. Deretter blir det lagt i bløt ca. 12 timer i alun.
Først etter disse forberedelsene, begynner den egentlige fargingen.
Landsbyer farger i større menger om gangen for å skape en ensartet kulør. Nomadene farger gjerne sitt garn i flere omganger, slik at det kan være variasjoner i samme teppet.
Farvekunsten regnes for en vitenskap og er en forutsetning for at resultatet blir vellykket. De opprinnelige fargene ble utvunnet av urter fra naturen. I dag brukes i tillegg også syntetiske farger, uten at det går ut over kvaliteten. Verdt å nevne det at de fleste teppene har naturfarger av blant annet urter.
Fargenes betydning
For menneskene i orienten har hver enkelt farge sin tradisjonelle betydning.
Sort: opprør
Brunt: rik høst, fruktbarhet
Hvit: renhet og fred
Gull: velstand og makt
Gult: keiserens farge
Roserød: keiserinnens farge
Rød: lykke og glede
